Ønsker nye regler for pårørende
Klassekampen 27.06.26: Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.
Ønsker nye regler for pårørende (Klassekampen, bak betalingsmur)
Ønsker nye regler for pårørende (pdf)
Da mora til Ridvan Ademi lå for døden med alvorlig kreft, satt han sammen med henne på sykehuset dag og natt. Han fikk ikke sove, klarte ikke å konsentrere seg og ble sykmeldt av legen.
Sykelønn for pårørende
Arbeidsuførhet som skyldes sosiale problemer som for eksempel sykdom i familien, sorg eller andre livskriser gir ikke aleine rett til sykepenger.
Dersom disse situasjonene fører til sykdom, har man likevel rett til sykepenger.
Som Klassekampen tidligere har omtalt, bestred sjefen hans sykmeldinga fordi han mente han likevel kunne jobbe. Nav nektet å gi han sykelønn, fordi de mente det ikke var godt nok bevist i legens journalnotater at Ademi ble syk av situasjonen.
Da Olaug Bollestad var KrF-leder, ble hun selv sykmeldt etter at mannen hennes fikk hjerneblødning. Summen av jobben som partileder og oppgavene som pårørende ble for mye, og Bollestad sluttet å sove og spise. Til slutt svimte hun av.
– Det er ingen arbeidstidsregler som gjelder for pårørende. Du kan gå åtte timer på jobben, så går du hjem og så har du kanskje full jobb hjemme i tillegg, fordi du er pårørende til en som er dødssyk, sier hun til Klassekampen.
Arbeidsgiver avgjør
Bollestad mener man ikke skal behøve å bli sykmeldt for å kunne håndtere det å være pårørende med store omsorgsoppgaver.
– Det burde være en annen ordning for det. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at du ikke klarer å gå i hundre prosent jobb og samtidig pleie folk som blir dårligere og dårligere. Du blir preget, både psykisk og fysisk. Sorg og tap er ikke sykdom, men får du ikke sove, går det utover den fysiske helsa også, sier Bollestad.
Den tidligere KrF-lederen frykter flere kan bli syke av presset de står i, om det ikke legges bedre til rette for pårørende.
I dag har alle rett til velferdspermisjon på inntil 10 dager hvert år for å gi nødvendig omsorg til nær familie. Det er arbeidsgiver som avgjør om permisjonen blir gitt med eller uten lønn.
Flere arbeidsplasser, særlig i det offentlige, har tariffestet velferdspermisjon med lønn ved alvorlig sykdom og død i nær familie.
Mange lavtlønte i privat sektor, som bygningsarbeideren Ridvan Ademi, har det ikke.
Mange blir sykmeldt
En studie fra NOVA viser at det å yte omsorg til egne foreldre førte til anslagsvis 624.000 fraværsdager i 2022, og at 38 prosent av dem var sykefraværsdager.
Forskerne bak studien konkluderer med at det trengs andre ordninger som kan gjøre arbeidstakere i bedre stand til å balansere arbeid med omsorgsoppgaver for gamle foreldre. De foreslår en betalt ordning lik ordningen for omsorgspenger når man må være hjemme med sykt barn.
Bollestad påpeker at det å bli sykmeldt som følge av en livskrise man står i, kan få negative konsekvenser seinere.
«Du blir preget, både psykisk og fysisk.»
— Olaug Bollestad, tidligere leder i KrF
– Er du 25 år og vet at du skal miste en av foreldrene dine, skriver ofte legen en sykmelding med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Men da risikerer du å ikke få lov til å tegne forsikringer seinere, verken for deg selv eller barna dine, sier hun.
Hun mener staten i større grad bør dekke pårørendes fravær.
– Må du være borte fra jobb for eksempel en dag i uka for å pleie en syk far eller mor, burde staten gå inn og dekke den dagen. For du avlaster samtidig det offentlige, sier Bollestad, som mener dette bare vil bli mer aktuelt framover, ettersom befolkningen blir eldre og flere skal bo hjemme lenger.
Ordning for alle
Paraplyorganisasjonen Pårørendealliansen jobber også for like ordninger for alle pårørende, uavhengig av hva slags arbeidsgiver man har.
– Vi ønsker legitime løsninger for dette, så vi får ryddet det ut av sykefraværet, sier generalsekretær Anita Vatland.
Hun mener man kan se til Sverige, der retten til fravær med lønn for pårørende følger hver pasient.
– Mange pårørende må ta fri fra eget arbeid og avlaster helsetjenesten, og vi mener at yrkesaktive pårørende ikke skal tape på dette, sier hun.